Forskningen bak

I Flyt bruker vi anerkjente og gjennomprøvde metoder. Vi tar utgangspunkt i sosial og emosjonell læringsteori, bruker aktivitetspedagogikk og har en ressursorientert tilnærming, blant annet gjennom styrkebasert tenkesett og metoder.

Målet med Flyt er å styrke sosial og emosjonell kompetanse gjennom ulike aktiviteter og øvelser. Forskning viser nemlig at ungdom med gode sosiale ferdigheter og evne til å regulere seg emosjonelt, har bedre forutsetning for å ta gode valg, få venner og fungere godt i fellesskapet.

Sosial kompetanse er både kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig for oss å skape, utvikle og bevare relasjoner til andre. Med god sosial kompetanse har man både realistisk oppfatning av seg selv og et godt utgangspunkt for vennskap. Flyt er en treningsarena for sosial kompetanse. Vi øver, observerer andre, reflekterer og gir tilbakemeldinger til hverandre.

I teorien skiller vi vanligvis mellom de ulike sosiale ferdighetene, vi har både personlige, mellommennesklige og oppgaveorienterte sosiale ferdigheter.

Personlige ferdigheter dreier seg om å kunne uttrykke og kontrollere følelser, og vise at en har selvtillit eller en positiv selvoppfatning.

Mellommenneskelige ferdigheter omfatter å kunne komme i samtale med andre, samarbeide og akseptere autoriteter. Slike ferdigheter kan over tid utvikle seg til relasjoner.

De oppgaveorienterte sosiale ferdighetene handler om å arbeide målrettet, fullføre oppgaver, følge retningslinjer og beskjeder, og å kunne arbeide selvstendig eller selvregulert. Sosiale ferdigheter som er viktige for å lykkes med skolearbeid kalles også for læringsrelevante sosiale ferdigheter og er særlig viktig for skoleprestasjoner.

Vi jobber med å styrke alle disse ferdighetene i Flyt.

Kompetansedimensjoner

Den kognitive dimensjonen : løse problemer, ta beslutninger og sette seg mål, eller skaffe seg kunnskap om forholdet til andre mennesker. Dette omtales også som sosial intelligens. Forventninger til hverandre – hvilket blikk ser vi hverandre med?

Den emosjonelle dimensjonen : hvilke følelser, holdninger og motiver som aktiveres i møtet med andre. I ulik grad er barn i stand til å regulerer sine følelser i sosiale situasjoner.

Atferdsdimensjonen : Hvordan omsetter man sosiale beslutninger i praksis. Noen ungdommer behersker sosiale ferdigheter, men er ikke motivert for sosialt kompetent atferd. De kan for eksempel være opptatt av å dominere eller protestere mot autoriteter hjemme eller på skolen. Resultatet kan være konfrontasjon eller tilbaketrekking i sosiale situasjoner. Ungdom trenger sosiale arenaer hvor de kan praktisere og videreutvikle sin sosiale kompetanse. Til det kan de ha nytte av voksenstyrte læringsaktiviteter, men også voksenfrie soner hvor de kan utfolde seg og videreutvikle ferdighetene sammen med jevnaldrende.

Sosial kompetanse, positiv atferd og skoleprestasjoner

Det synes å være et positivt gjensidig forhold mellom sosial kompetanse og skoleprestasjoner. Det framgår blant annet av evalueringer av programmer for sosial og emosjonell læring (Zins mfl., 2004). Durlak og kolleger (2011) viste at sosiale og emosjonelle læringsprogrammer kunne forbedre testresultater og karakterer i skolen. Det kan være flere forklaringer på denne sammenhengen. For det første viser det seg at elever med en positiv selvoppfatning forsøker mer og er utholdende i møtet med utfordringer. For det andre, motiverte elever med høye skolefaglige mål, som arbeider strukturert og som mestrer stress, lærer mer og får bedre karakterer (Duckworth og Seligman, 2005; Elliott og Dweck, 2005). Og for det tredje, elever som på en målrettet og problemløsende måte mestrer hindringer, presterer bedre i skolefagene (Zins og Elias, 2006). Durlak og kolleger (2011) understreker også at miljømessig støtte kan påvirke skoleprestasjoner på en positiv måte gjennom å formidle høye forventninger, bekrefte skolefaglig mestring, etablere positive lærer-elev-relasjoner, praktisere proaktiv klasseledelse og samarbeidslæring. Engasjerte lærere etablerer også et trygt og strukturert miljø som oppmuntrer og bekrefter positiv elevatferd.

Noen av de sentrale forskerne, blant andre Martin Seligman og Christopher Peterson, innen positiv psykologi har funnet felles karaktertrekk, ressurser og styrker som finnes i mennesker på tvers av kulturer. Styrkene springer ut av noen universelle mål for menneskelig livsførsel, ofte – og gjerne litt gammeldags- kalt «dyder». Disse dydene bor i oss alle, og må utvikles for at vi skal bli tilfredse mennesker:

Hvis vi skal kunne leve etter disse moralske verdiene, må vi finne ut hva man må gjøre. Hva gjør vi for å være rettferdig? Hva gjør vi for å vise mot?

Seligman og Peterson har funnet frem til 24 karakterstyrker, «values in action», som beskriver hvordan de seks moralske verdiene kan omsettes i handling.Se oversikten over styrkene på permen i denne dreieboka.

Styrkebaserte verktøy

For å kunne hjelpe ungdommene (og de voksne) å fokusere på egne og andres styrker, bruker vi en rekke styrkebaserte verktøy. Slik får vi et felles språk som vi bruker for å finne fram til, og sette ord på, egne og andres gode egenskaper.

STYRKEBUTTONS er ulike buttons med styrker på. Ungdom får tildelt buttons etterhvert som vi ser at de viser at de har ulike styrker. Det er 24 ulike buttons, en for hver styrke. Buttonsene festes på Flytjakken, og blir et visuelt bevis på den enkeltes styrker.

VEIKART er en metode vi bruker for å hjelpe ungdommen å se for seg egne drømmer og mål, og hvordan de kan jobbe for å nå dem. Veikartet kan endres etterhvert som drømmer, mål og delmål utvikler seg. I samtaler om veikart kan ungdommen reflektere over hva som bør gjøres for å kunne nå målene. Slik trener vi på å se egne styrker og hvordan styrkene kan bruke for å lære mer og påvirke eget liv. Veikartet egner seg både for å planlegge videre skolegang, men også for andre områder i livet.

ANERKJENNENDE SAMTALER er en måte å snakke sammen på der man systematisk setter fokus på styrker, det som fungerer og det som er positivt. En voksen eller en annen ungdom spør etter når man har lykkes eller hatt det bra og undersøker hvilke egenskaper som gjorde dette mulig. I en anerkjennende samtale legger intervjueren vekt på å være en engasjert og aktiv lytter. Samtalen kan gjerne suppleres med å dele ut buttons.

SØKELYS PÅ DET POSITIVE handler om å finne suksessfaktorer. Vi ser på det som går bra og forsøker å finne ut hvorfor det går bra. Det er nyttig kunnskap til en annen gang en lignende situasjon dukker opp. Ved å sette søkelys på det positive bidrar vi til å skape gode relasjoner og positive følelser. Det er viktig for læring, kreativitet og utvikling. Dette jobber vi blant annet med i Flyt-øvelsene «sjekk-inn» og «sjekk-ut», som er med i alle samlinger.